Følelser

"Følelsene våre er livsviktige. De sørger for at vi overlever" 

Christian Bloom / www.bloom.no
Christian Bloom / www.bloom.no

(Sitatet i overskriften og teksten nedenfor er hentet fra sidene til Norsk psykologforening og Anne Hilde Vassbø Hagen, psykolog & daglig leder ved IPR Bergen.) 

Vi har hatt følelser siden menneskehetens begynnelse. Likevel er følelser vanskelige å forstå seg på. Vi har tusenvis av følelsesord og bilder som beskriver hvordan vi har det. Opp igjennom historien har vi skrevet, lest og sunget millioner av tekster i forsøk på å forstå, beskrive og bli kjent med menneskets følelsesliv. Samtidig har vi ikke så mange grunnfølelserDet er riktignok en del diskusjon om hvorvidt det finnes grunnfølelser og hvor mange vi har. To eller elleve eller noe midt imellom? Samtidig som følelseslivet er uhyre komplekst er det også noe veldig universelt og enkelt med det. Vi ser de samme følelsene og de samme ansiktsuttrykkene hvor enn vi drar i verden. Det er derfor vi kan forstå hverandre. Følelsene våre er livsviktige. De sørger for at vi unngår fare, forblir i flokken og tilknyttet våre nærmeste, slik at vi overlever. Følelser fargelegger opplevelser og forsterker minnene våre i hukommelsen. De organiserer oss innvendig, binder sammen opplevelser og hendelser og skaper mening, slik at vi kan forstå og tenke om oss selv og andre. Følelsene hjelper oss å vite hva vi liker og ikke liker, ta valg, og gir retning for handlingene våre. 

Følelser er aktivering og signaler i hjernen, som gir en opplevelse som vi kjenner i kroppen. Her har jeg valgt å ta utgangspunkt i seks «grunnfølelser», selv om vi mennesker har mange komplekse og sammensatte følelser, systemer og drifter.

  1. Glede er en følelse som handler om å verdsette noe eller noen, en varm følelse som kjennes som en letthet i kroppen, eller en god kribling, er som en indre belønning, som også gir oss behov for å dele med andre. En følelse som orienterer oss mot andre mennesker, men som samtidig kan gi indre ro og tilfredshet.
  2. Overraskelse & interesse er begge knyttet til møtet med noe nytt. Overraskelse etterfølges kjapt av nysgjerrighet og interesse, og interesse kan også være noe som oppstår sakte og som varer over tid. Interesse gjør at vi søker mot noe eller noen som fenger oss, noe vi vil ha mer av eller lære mer om. Interesse er nært knyttet til utforskning, lek og glede. Interesse leder til mer kunnskap, noe vi også trenger for å utvikle og tilpasse oss.
  3. Tristhet er en følelse som kjennes tung i kroppen, sammensunket, energiløs, klump i magen, og halsen snører seg sammen. Tristhet er en prosess som hjelper oss i overgangen etter at noe viktig er gått tapt, så det er viktig å tillate tristheten å være der. Behovet til trist, er trøst. Selvmedfølelse er en viktig del av evnen til å trøste seg selv. Behovet overfor andre er å bli lyttet til på en støttende måte, at noen kan være sammen med deg og bekrefte at det er greit å være lei seg. Tristhet blir mindre vond når man deler det med andre som klarer å lytte og vise empati. Det hjelper sjelden at andre går for den lyse siden for å muntre opp, eller komme med råd. Det vil heller gjøre at vi føler oss lite forstått og møtt på det som er vondt og vanskelig.
  4. Frykt eller det å være redd, er en livsviktig følelse for å unngå fare. Den aktiverer kroppen vår gjennom stressystemet, med kortisol og adrenalin, økt puls og hjertebank, økt pustefrekvens og svetting. Andre kroppslige utslag kan være skjelving, svimmelhet, kvalme, diaré eller nummenhet. Behovet knyttet til frykten er beskyttelse og trygghet. Den gjør kroppen vår klar til å handle kjapt ved å flykte fra fare, sloss eller fryse til (fight, flight, freeze). Frykten vil i utgangspunktet forsvinne ganske kjapt ned når man kommer i trygghet. Men noen har en sterk frykt for det som kanskje kan komme eller for ting som ikke reelt er farlig, og da kaller man det angst. Går man med en konstant alarmberedskap i kroppen og aktivering av stressystemet, kan det gå sterkt ut over livskvaliteten, gi smerter i muskler og ledd, og vil over tid også svekke immunsystemet vårt.
  5. Sinne er en følelse som aktiverer kroppen ved at vi får høy puls, blir varm i toppen og i armene, spenner muskler og lener oss fremover. Den gir kraft og styrke. Mange forbinder sinne med noe negativt som kjefting eller aggresjon, som er handlinger, ikke følelser. Det kan være sunt å være sint. Konstruktivt sinne er hjelpemotoren for selvhevdelse. Det er sunt å kunne stå opp for seg selv og sette grenser. Sinne får oss til å ville handle ved å si ifra, gjenopprette autonomi (selvbestemmelse) og forsvare egne grenser. Hvis vi har vokst opp med at sinne er dumt eller farlig og unngår følelsen, så kan vi miste kontakt med disse viktige behovene, og selvhevdelse blir vanskelig. Det vi ofte gjør hvis vi ikke klarer å akseptere sinne vi kjenner på, er at sinne kan bli undertrykt for så å komme opp på et mer eksplosivt vis innimellom.
  6. Skam er en følelse vi ikke snakker så mye om. Skam er en sosial følelse som i utgangspunktet skal hjelpe oss til å oppføre oss bra sett gjennom andres øyne. Skam kan kjennes utrolig kjip ut. Det er en følelse som kan sette seg som et søkk i mellomgulvet. Vi kan rødme og føle oss uvel, slå ned blikket, gjemme ansiktet og føle oss liten. Det er som om selvbildet vårt kollapser, og vi har lyst til å krympe sammen til en liten ball og forsvinne i et hull i bakken. Skam er en nyttig følelse i riktig dose og til riktig tid, for å hindre oss i å dumme oss ut eller bli utstøtt av flokken. Mens den mer destruktive skammen ofte skaper trøbbel for selvfølelsen vår og vår relasjon til andre. Den får gjerne næring fra en selvkritisk styggen på ryggen, som forteller oss selv at vi er dårlige mennesker, dumme, slemme, stygge eller feite. I sin verste form kan skammen bli helt lammende. Skammen liker seg best i mørket og vokser godt i ensomhet. Den tåler derimot ikke dagens lys, så hvis vi snakker om den og viser vår sårbarhet, slik at vi kan få dekket behovet som tilhører skamfølelsen, vil den sakte men sikkert bli lettere å bære. Behovet knyttet til skam er aksept, anerkjennelse og noen ganger normalisering, som gjenoppretter positiv selvfølelse og selvverd.

Vi har altså relativt få «grunnfølelser», men så roter det seg til følelsesmessig hele tiden for oss mennesker. Hva skjer? 

Noen ganger er følelsene vi bærer gamle, fastlåste og ubearbeidede følelser som ikke gir oss god informasjon om behovene våre i dag - fordi de hører fortiden til. Andre ganger kan vi oppleve at et menneske kan fremstå som sint og avvisende, men om vi ikke lar oss avvise så opplever vi et menneske som først og fremst er veldig lei seg. Fordi det var skremmende å kjenne på tristheten og kanskje følelse av avmakt, ble det tryggere å kjenne og vise sinne. Vi kan si at han beskyttet seg med sinne. Vi kan også vise tristhet når vi egentlig er sinte, vise glede når vi er triste, eller uttrykke redsel når vi egentlig skammer oss over noe helt annet. Alle følelser kan fungere som en beskyttelse mot det vi egentlig føler.

Gamle fastlåste følelser og feilsignaler som overbeskytter oss, kan føre til mye smerte, forvirring og uro - og noen ganger psykiske vansker. Det kan være hensiktsmessig å beskytte seg en del i ulike situasjoner. Det er sårbart å eksponere sine innerste følelser, vi kan risikere å bli avvist, såret, eller latterliggjort, eller at vår sårbarhet blir brukt mot oss. Noen ganger er det rett og slett hensiktsmessig ikke å vise det vi føler. Vi trenger trygghet i relasjoner for å vise vår sårbarhet. Hvordan vi forholder oss til våre egne følelser, kommer an på hvilken erfaring vi har med hvordan andre har møtt våre følelser og sårbarhet. Dette har med oppvekstmiljøet å gjøre, foreldres emosjonelle stil og eget medfødt temperament.

Forholdet vårt til følelser er også påvirket av relasjoner til venner, kjærester, og av gode og vonde hendelser eller traumer. Mange har opplevd at noen følelser, eller alle følelser, ikke har vært tillatt, eller vanskelig for andre å forholde seg til. Dette kan bidra til at man unngår det man egentlig føler over tid, noe som gjør det vanskelig å vite hva man har behov for, og hvem man er som person for seg selv og andre. Dette kan gi seg utslag i negativ selvfølelse eller selvbilde, vanskelige relasjoner og fører med seg både trøbbel og smerte på sikt.  


  • Hvordan kan vi bruke følelsene som en god veiviser?
  • Hvordan får man egentlig et bedre forhold til egne følelser?
  • Hvordan kan vi bruke følelsene for det de er verdt heller enn å være opptatt av å ha passe mye av dem?

Noe av svaret ligger i at når vi klarer å lytte til følelsene, vil følelsene gi oss god informasjon. Det er viktig å være nysgjerrig på egne følelser - gode og vonde, våge å kjenne etter og ikke minst dele med andre hva som skjer på innsiden og hvem man er.


© 2019 Den skjulte psykopaten. 
Drevet av Webnode
Lag din egen hjemmeside gratis!