Personlighet, hva er det?

Hvem er jeg?

pixabay.com
pixabay.com

Noen mennesker passer bedre sammen og samarbeider bedre enn andre. De har personligheter som «matcher», som en vel ville sagt på «Tinderspråket». Men hva er personlighet? Kort oppsummert: 

«Personligheten er vår karakteristiske måte å tenke, føle og handle på i en rekke ulike situasjoner over en lengre tidsperiode», som det står i fagboka «Personlighet til besvær?». 

De ulike egenskapene ved personligheten vår kalles personlighetstrekk. Personligheten, som kan oppfattes som sammenhengen av disse ulike trekkene, er i hovedsak ferdig utformet ved 20-års 

alder. Etter dette er personligheten vår temmelig stabil. Den kjente amerikanske psykologen William James har uttrykt dette klart: «Hos de fleste av oss er personligheten stivnet som en gips i 20-års alder, og den vil aldri mykne igjen». Noen av disse trekkene vet vi selv om, men ikke nødvendigvis alle. Noen av trekkene er ubevisste. Ofte vet vi ikke om disse trekkene før noen gjør oss oppmerksomme på dem. Carl Gustav Jung mente at alle personlighetstrekk kunne deles inn i de innadvendte (introverte) og de utadvendte (ekstroverte). Når vi i vår tid skal beskrive personlighetstrekk, benytter de fleste adferds- og personlighetsforskerne seg av femfaktormodellen, som også kalles «The big five», og som ble utviklet av de amerikanske psykologene Paul Costa og Robert McCrae. Dette er en normalpsykologisk personlighetsmodell som er forskningsbasert og som gir en rimelig god beskrivelse av personligheten og normale tilbøyeligheter. De fem dimensjonene i femfaktormodellen er som følger:

  1. Nervøsitet: Dette grunntrekket uttrykker følelsesmessig tilpasning og stabilitet. Det går fra spesielt avslappet og uredd til spesielt engstelig og anspent. Skårer du lavt, er du rolig, avslappet, selvsikker, uredd, og psykisk motstandsdyktig. De som skårer høyt på dette trekket, er engstelige, anspente, usikre, labile og lite motstandsdyktige mot stress.
  2. Utadvendthet: Dette grunntrekket måler intensitet i møte med andre mennesker, aktivitetsnivå, behov for stimulering og evne til å glede seg. Skalaen går fra spesielt innadvendt og reservert til spesielt pratsom, sosial og livlig. Skårer du lavt, vil du være reservert, tilbaketrukket, alvorlig og oppgaveorientert. De som skårer høyt, er sosiale, opptatt av andre, pratsomme, optimistiske og glade.
  3. Åpenhet for inntrykk: Dette grunntrekket dreier seg om å søke estetiske og/eller intellektuell stimulering for opplevelsens egen skyld, samt toleranse og interesse for det uvanlige og ukjente. Det går fra særlig konservativ og konvensjonell til særlig nysgjerrig og kreativ. Skårer du lavt, er du konvensjonell og jordnær med lite interesse for analytiske og estetiske aktiviteter. Mennesker med høy skår er intellektuelt nysgjerrige, fantasifulle, kreative, utradisjonelle og har et bredt interessefelt.
  4. Vennlighet / omgjengelighet: Dette grunntrekket måler sosial innstilling og spenner fra høy toleranse og vennlighet til fiendtlighet i tanker, følelser og handling. Det går fra utpreget hensynsløs, mistenksom og kynisk til utpreget hjelpsom, tillitsfull og åpen. Skårer du lavt, vil du være preget av kynisme, mistenksomhet, hensynsløshet, hevngjerrighet og kritikk. Personer med en høy skår er preget av vennlighet, åpenhet, tillitsfullhet og hjelpsomhet og har lett for å tilgi.
  5. Pliktoppfyllenhet / samvittighetsfullhet: Dette grunntrekket måler graden av selvdisiplin, innsatsvilje og motivasjon i målrettet adferd. Det går fra spesielt uansvarlige og udisiplinerte til spesielt ansvarsbevisste, pålitelige og pliktoppfyllende. Skårer du lavt, er du lite disiplinert, skjødesløs, uryddig, og lite målrettet. En høy skår viser at du er disiplinert, pålitelig, pliktoppfyllende, nidkjær og ambisiøs.

For å måle disse personlighetstrekkene brukes en skala fra høy til lav. De fleste har grunntrekk som befinner seg i midten. Det er få som skårer lavt eller høyt. Når en skårer ekstremt lavt eller høyt skaper det ofte problemer for en selv og andre, og en har da gjerne det en kan kalle uhensiktsmessige personlighetstrekk (statistisk sett 5-10 % av befolkningen). Overgangen fra et hensiktsmessig til et uhensiktsmessig personlighetstrekk er flytende. Alle mennesker har uhensiktsmessige personlighetstrekk, mer eller mindre i hvert fall. Det handler derfor om gradsforskjeller og avvik. Jeg vil komme tilbake til dette i et seinere avsnitt. Mange mener imidlertid at femfaktorsmodellen ikke fanger opp personlighetsrelaterte problemer på en tilfredsstillende måte. Jeg skal ikke gå videre inn på denne personlighetsmodellen her. Det finnes mye og lett tilgjengelig materiale på internett som kan søkes opp hvis en ønsker mer detaljert informasjon om «The big five» modellen. 

I sin populærvitenskapelige bok, «Omgitt av idioter» går Thomas Erikson mer i dybden på dette med våre ulike personligheter og de tilhørende trekkene. Erikson har ikke en faglig bakgrunn fra psykiatrien, han er ikke psykolog, men det som kalles adferdsforsker. Han har over 20 års erfaring på dette feltet og mye av det han skriver om i boka si er hentet fra IPU (Institutet för Personlig Utveckling), som igjen tar utgangspunkt i et internasjonalt anerkjent system utviklet og fremsatt av William Moulton Marston (opphavsmann til verket «Emotions of Normal People»). Systemet basert på Marstons teorier, også kjent som systemet med fargene, kalles DISA språket. Eriksons bok har oppnådd bestselger status rundt om i Scandinavia de siste årene og han reiser Europa rundt og foreleser om temaene adferd og personlighet. «Adferd er en del av et mønster. Vi reagerer ofte i konsekvente baner. Vi bør derfor respektere hverandres mønstre, og forstå vårt eget». Et annet sentralt sitat fra boka her: «Det er egentlig ingen personlighet som er riktig eller feil i denne sammenheng, og de fleste adferdstyper er OK. Det er ingenting som heter korrekt eller feilaktig adferd. Du er den du er, og det er egentlig ingen vits i å gruble over hvorfor det er slik. Du er bra uansett hvordan du er. Uansett hvordan du velger å oppføre deg, uansett hvordan du blir oppfattet, er du bra. Innen rimelighetens grenser, naturligvis.». Det kan være vel verd å merke seg forbeholdene hans i dette sitatet. Disse forbeholdene kommer Erikson mer inn på i sin andre bok, «Omgitt av psykopater» da modellen han presenterer i denne første boka bare fungerer på normale mentalt friske personer. Modellen eller systemet jeg refererer til deler de forskjellige personlighetstypene inn i fire ulike grupperinger, den Røde (Dominante), den Gule (Inspirerende) den Grønne (Stabilitet) og den Blå (Analytiske). Kanskje unødvendig å påpeke at jeg selv finner meg meget vel til rette i den Blå gruppa? De fleste andre, i følge Erikson, hører i vesentlig grad til i den Grønne, mens mindre enn 0,5 % av befolkningen hører til i den Rød. Jeg skal ikke gå noe særlig videre inn på disse personlighetstypene i dette avsnittet, men bare gjøre oppmerksom på at de fleste av oss har en personlighet som vanligvis er en kombinasjon av 2 av disse «fargene». I sjeldne tilfeller også 3. Ingen normale personer har personlighetstrekk som tydelig knytter dem til alle disse fire gruppene, i følge modellen. Men som Erikson sier: «I teorien er det ingen forskjell på teori og praksis, men i praksis er det jo det». Vi har alle evne til å oppføre oss slik vi vil, siden vi er intelligente vesener som kan tenke selv. Detaljene kan en lese mer om i boka, som egentlig burde ha sin rettmessige plass i ei bokhylle i alle hjem (uansett er den nå lett tilgjengelig på alle landets biblioteker vil jeg tro). 

Innerst inne i kjernen av personligheten vår ligger grunnverdiene. Disse er så rotfestet at det er liten vits i å prøve å endre på dem. Dette er ting en lærer av sine foreldre i de første leveårene og/eller blir innpodet av andre rollemodeller (f.eks barnehage/skole) frem til 7-8 års alderen. Eksempler på slike grunnverdier kan være: «Alle er like mye verdt» og at «en skal være snill mot andre» og «ikke slå eller sparke». En annen klassiker kan være «du skal ikke lyve». Ut fra grunnverdiene våre så vet vi instinktivt hva som er riktig og hva som ikke er det. Ingen kan ta fra oss disse grunnverdiene. Det neste vi utvikler er holdningene våre. Holdninger er noe en har dannet seg, en oppfatning basert på egne opplevelser og konklusjoner en har trukket fra 7-8 års alderen og frem til ung voksen alder. Grunnverdiene og holdningene våre danner så grunnlaget for basisadferden vår. Videre i livet vil basisadferden vår bli supplert av en tilpasset adferd som påvirkes av omgivelsene. For dem som liker formler så finnes det faktisk en som beskriver adferd også. Dette er slik vi agerer:

ADFERD = (P x O)

Adferd,  som er observerbar, er en funksjon av Personlighet (?) og Omgivelsens-faktorer som er påvirkbare (IPU). Dette betyr blant annet, slik jeg ser det, at når en persons behov, som knyttes til  personligheten, kobles opp mot muligheten til å få tilfredsstilt disse, så skjer det som regel noe, for å si det slik. Eller, får å se på det på en litt annen måte; hvis en ønsker å finne mer ut om en persons personlighet, så kan en tilpasse faktorer i personens omgivelser for å kunne observere den adferden som personen utviser som et direkte resultat av disse ytre påførte stimuli. Dette kan for eksempel vise seg å være nyttig innsikt hvis en ønsker å kartlegge personligheten til en som man har nære relasjoner til på jobb, i vennekretsen eller i familien. Sleipt kanskje, men i noen tilfeller både nyttig og viktig, hvis personen det gjelder oppfattes som «problematisk» for en selv eller ande.

DISA fargespråket passer, som tidligere antydet, ikke på absolutt alle. Det er faktisk en del av befolkningen det ikke er mulig å kategorisere. Dette er ubehagelige skikkelser som vi skal være veldig forsiktige med. Hvorfor? Fordi slike personer vet hvordan de skal vende din egen oppførsel mot deg selv. De har en instinktiv forståelse av hvordan man manipulerer en person til stort sett hva som helst. De er notoriske løgnere. De fleste av dem lyver selv når det ikke er noen egentlig grunn til det. Hensikten deres er alltid den samme: å ta det de vil ha. De er ofte utro, manipulerende og svikefulle. De snur alt du sier, imot deg. De er ofte svært intelligente, i hvert fall de som ikke allerede sitter i fengsel. I deres fotspor følger kaos og uorden. Spørsmålet er derfor; Hvis en person egentlig ikke har noen egen personlighet, men alltid speiler den hen har foran seg - hva er hen da? Hvilken farge er hen da? En femte farge? Svaret er - ingen av delene. Hen er noe mye verre, noen det ikke er mulig å kategorisere på den måten vi kategoriserer normale mennesker. Hen er en person som bare imiterer det hen ser, for sin egen vinning. Hen er en slags kameleon med en skjult agenda som bare hen selv kjenner til. Og vi kan være sikre på at denne agendaen bare gagner hen selv. For en person som egentlig ikke har noen personlighet, som hele tiden spiller en rolle - er ingen ordentlig person. Hen er mer som en skygge, en refleksjon av virkeligheten, men ikke egentlig virkelig. Det er et slags vandrende bedrageri på to bein. I klar tekst, et rovdyr i menneskeskikkelse. Denne typen mennesker vil de neste avsnittene gi mer innsikt i. 

© 2019 Den skjulte psykopaten. 
Drevet av Webnode
Lag din egen hjemmeside gratis!