Hva skal man se etter?

"Oh here she comes,
She's a maneater" 

(Hall & Oates - Maneater Lyrics | MetroLyrics)

I boken "Psykopatenes makt - hvordan du kan bli fri" av Raimo Mäkelä  skildres mange av de trekkene som kjennetegner en psykopat, og det gjengis en liste på en rekke kjenntegn som ofte karakteriserer en psykopatisk person. Det er understreket at ikke alle tegnene trenger å passe, men at ved psykopati vil ofte en overraskende stor mengde av trekkene gå igjen ifølge forfatteren:

1. Han (eller hun) virker fysisk og psykisk normal.
2. Han kler seg pent, kanskje oppsiktsvekkende fint.
3. Han er utadvendt, målbevisst og effektiv
4. Hans oppfatning om virkeligheten er normal og uforstyrret. M.a.o. ikke psykotiske symptomer.
5. Han er intelligent, snarere over det normale nivået enn under.
6. Han er mangesidig begavet og veldig sterk.
7. Han er kontaktsøkende, flink til å få kontakt, og vennlig
8. Han er flink til å opptre og en verbal begavelse
9. Han virker som en steinhard leder
10. Han har høye tanker om seg selv
11. Han opptrer som en autoritet og er autoritær
12. Han bøyer seg ikke under autoriteten fra noen andre
13. Han har sine idoler eller autoriteter som han identifiserer seg med, men han blir ikke bundet av autoritene; han utnytter dem etter det som passer ham
14. Han vil ha oppmerksomhet
15. Hans behov for anerkjennelse og ros er uendelig
16. Han klarer ikke å høre på når andre blir rost
17. Han bøyer seg ikke under noe slags kritikk, hvem den enn skulle komme fra
18. Han godtar ingen leder eller sjef ovenfor seg.
19. Når man diskuterer med ham, føler man seg ikke i stand til å være uenig med ham
20. Han deler folk i to etter hvordan de forholder seg til ham
21. Han er likevel mistenksom mot alle
22. Han er tiltrukket av andre narsissister, men bare av slike som ikke truer hans egen stilling
23. Han krever at andre skal stole på ham, og anklager dem for ikke å gjøre det
24. Han er misunnelig
25. Han konkurrerer stadig med dem som han tror kan være en trussel for ham
26. Hans tenkning virker logisk, men hans begrunnelser holder ofte ikke når man gransker dem nærmere
27. Han fører stadig krig mot alle eller mot enkeltpersoner som ikke lystrer ham
28. Han anklager andre for å ha sagt, tenkt eller gjort ting de verken har sagt, tenkt eller gjort
29. Han bruker andre som midler til å nå sine egne mål ofte uten at disse merker det
30. Han kjenner verken skam eller anger
31. I stedet forandrer han sine synspunkter, sin taktikk og sine allierte slik at de passer til hver enkelt situasjon
32. Seksuelt leter han etter det samme hos alle sine partnere, ikke stadig noe nytt hos en enkelt person, nemlig sin partner / kone
33. Til partner / kone velger han ikke en som er penere, flinkere eller rikere enn ham, og som dermed ikke utfordrer ham eller når hans nivå
34. Han glemmer lett sine løfter, utsagn eller sår som han har påført andre
35. Han får andre til å føle seg skyldige for det de har gjort eller ikke gjort mot ham.
36. I virkeligheten tilgir han aldri en fornærmelse.
37. Man kan ikke stole på hans dømmekraft
38. Hans selvportrett kan tegnes gjennom de anklager og den ros og begeistring han retter mot andre. "Fortell hva du anklager andre for og hva du beundrer hos dem, så skal jeg fortelle deg hvem du er." M.a.o. når han uttaler seg sterkt positivt eller negativt om andre, snakker han egentlig ofte om seg selv.
39. Svakheter hos sine motstandere avslører han nådeløst
40. Han kommer med uforskammede kommentarer om andre og gjør dem flaue
41. Han dekker sine spor med grundighet
42. Han er ikke kunstnerisk, følsom, øm, myk, empatisk, elskende, sørgende - når man ser ham "bak kulissene"
43. Han lever i nuet
44. Han kan være hissig, ubehersket og lunefull
45. I motgang er han villig til å søke "hjelp" i alkohol og til og med narkotika
46. I sitt uredde vanvidd kan en psykopatisk hærfører utslette sine egne tropper, hvis hans selvfølelse er krenket
47. En psykopat arbeider ofte som offiser, politiker, skuespiller, musiker, sanger, programleder, talkshow-vert, predikant, profet, daglig leder, selvstendig næringsdrivende, formann, eller leder.
48. Det er mer sannsynlig at han er en mann enn en kvinne. Psykopati er mer utbredt hos menn.
49. Psykopatens oppførsel er i realiteten psykisk vold
50. Han verken søker eller godtar psykiatrisk hjelp 

Det er vanlig å snakke om psykopatiske trekk, og at antallet, kvantiteten, kvaliteten og styrken av disse trekkene bestemmer om det foreligger psykopati, og i så fall i hvilken alvorlighetsgrad. Den canadiske professoren i psykologi, Robert D. Hare, utviklet på 1980-tallet en slik liste med trekk og egenskaper, som han gjennom sitt arbeid og sine undersøkelser av fanger i fengsel kom frem til. I 1991  kom så den versjonen av det som mange fagfolk verden over betrakter som standarden for å diagnostisere psykopati; "The Psychopathy Checklist; PCL-R" (sist revidert i 1998) Denne listen består av tjue punkter;

1. Glatthet / overfladisk sjarm
2. Egosentrisk / storhetsideer om egen verdi
3. Behov for impulser / lett for å kjede seg
4. Patologisk løgnaktighet / bedrageri
5. Bløffmakeri / manipulering
6. Manglende anger eller skyldfølelse
7. Manglende dybde av følelser
8. Ufølsomhet / mangel på empati
9. Parasittær livsstil
10. Oppfarende / dårlig kontroll over sinne
11. Promiskuøs seksuell atferd
12. Atferdsproblemer før fylte tolv år
13. Manglende realistisk langtidsplanlegging
14. Impulsivitet
15. Uansvarlig foreldreadferd
16. Hyppige ekteskap/samboerforhold
17. Ungdomskriminalitet før fylte 15 år.
18. Svikt under prøvetid eller løslatelse
19. Manglende ansvar for egne handlinger
20. Flere typer lovbrudd

Totalskåren på PCL-R varierer fra 0-40. Jo nærmere maksimal skåre, jo mer vil en person ligne en prototypisk psykopat, slik Hare forstår denne. En vanlig brukt diagnostisk grenseverdi internasjonalt er en totalskåre på 30 eller høyere. Noe forskning tyder på at den diagnostiske grenseverdien bør være noe lavere i Europa (25-26). Dette skyldes at sosiokulturelle forhold til en viss grad påvirker hvordan psykopati kommer til uttrykk i Europa i forhold til i USA og Canada. Hare gir poeng etter sannsynligheten for at kjennetegnet er til stede (1p), der høyeste poengsum er når trekket er sikkert til stede (2p). Av disse tjue forskjellige karakteristika behøver derfor ikke noe spesifikt trekk nødvendigvis å være til stede for å få diagnosen.  Det er et minimum av forekomster som er utslagsgivende, og i hvilken grad de er til stede. En viktig betingelse, og et nødvendig vilkår, er at tilstrekkelig objektiv informasjon er tilgjengelig for å kunne skåre kjennetegnene, og at brukeren er i stand til å ta med i betraktningene kulturelle og andre forskjeller og evaluere dem på en upartisk måte.