Dagbladet+ artikkeloversikt

NB: Artiklene ligger tilgjengelig på avisens betalingsider 

Psykopati

Psykologer kan gi barna til psykopat-foreldre

"Hvorfor er det så vanskelig for sakkyndige psykologer å avsløre narsissistisk, psykopatisk dynamikk? I en setting der den ene forelder har en narsissistisk, psykopatisk adferd og presenterer et mer overbevisende bilde av dyden enn dyden presenterer seg selv (William March, The bad Seed) er det lett å gjøre alvorlige feilvurderinger. Dersom den sakkyndige gjør sin vurdering ut fra en klinisk terapeutisk tankegang, der sannhet tas for gitt, fordi den ikke er avgjørende, ender man ofte opp med å gi omsorgen til den narsissistisk, psykopatiske fremfor den normale. Det gjør ikke situasjonen enklere å avsløre at den andre foreldre som har levd med den narsissistiske fremstår til dels aggressivt. Uten kunnskap om narsissistisk, psykopatisk dynamikk oppfattes lett den normale som den minst egnede av de to. Den normales kamp for å hjelpe barna samt komme ut av den narsissistiske, psykopatiske grep, kan lett oppfattes som ubegrunnet aggresjon fordi psykopater og narsissiter ofte inntar en offerrolle i slike settinger. De fremstår som «stakkars meg hva jeg utsettes for»! Sannhet og virkelighet blir for omgivelsene snudd på hodet. Den aggressive fremstår som et offer, og det virkelige offer fremstår som den aggressive."

Tekst av:  Rune Fardal, psykologistudent,  leder for Landsforeningen for psykopatofre og "barnevern aktivist" i følge Wikipedia

NB!: Link til Rune Fardals litteratur index finnes under "Diverse nettsteder & artikler"

23.04.2008

Personlighetsforstyrrelser 

Dette bør du vite om personlighetsforstyrrelser 

"I møte med visse personer vil det oppstå konflikter som det virker umulig å løse, nesten uansett hva du gjør. Da kan det ligge andre årsaker enn ulike personlighetstrekk til grunn for bråket. Det enkle svaret på hvem det er vanskeligst å forholde seg til, er at det er personer med personlighetsforstyrrelser. Det skilles grovt mellom 11 ulike typer. Vi møter alle typer personlighetsforstyrrelser i hverdagen, sier Sven Svebak, professor i atferdsmedisin ved NTNU. Personlighets-forstyrrelser er blant de vanligste psykiske avvikene våre, og omtrent 10 prosent av befolkningen har en personlighetsforstyrrelse som er tydelig nok til å skape problemer. For det første er de konfliktskapende, og skaper følgelig store problemer - både for seg selv og andre. For det andre er de rigide og firkanta. Den tredje fellesnevneren er at de ofte er uvanlig egoistiske, sier han. Hvordan skal vi forholde oss til dem med personlighetsforstyrrelser? Det er veldig vanskelig. For det første er det vanskelig å oppdage om de faktisk er personlighetsforstyrret. Hvis man først har skjellig grunn til å tro det, og faktisk har rett i det, så kan det være vanskelig å bli trodd, sier Rolf Marvin Bøe Lindgren. Årsaken kan være at den personlighetsforstyrrede kommer godt overens med noen, men ikke med andre. I tillegg er ikke karaktertrekkene avvikende hele tida. Folk tror generelt godt om hverandre, og unnskylder ofte andres dårlige oppførsel, sier Bøe Lindgren".

Tekst av: Ane Muladal 

28.12.2016

Psykopati - Narsissisme

Ny studie: De ni mørke personlighetstrekkene psykopater og narsissister deler

"Narsissisten har noe til felles med sadister og psykopater: Personlighetstrekkene deres deler en felles «mørk kjerne», viser en ny studie fra et samarbeid mellom Københavns universitet og tyske Ulm universitet. Studien ble publisert i tidsskriftet Psychological Review.  De fant signifikant sammenheng mellom alle de «mørke» trekkene. Derfor vil en person som skårer høyt på narsissisme, for eksempel, typisk også skåre høyt på psykopati, sadisme og andre «mørke» personlighetstrekk. Grunnen er at personlighetstrekkene har en felles kjerne som forskerne definerer som en generell tendens til å maksimere egen individuelle lykke eller velvære og overse, akseptere og framprovosere andres urett og lidelse, med en overbevisning som begrunner handlingene. Moshagen mener de er et steg videre i å forstå mennesker som viser høy grad av for eksempel narsissistiske trekk. Det er stor sannsynlighet at de holder andre mørke egenskaper som ikke er like lett å oppdage. Professoren mener slike mennesker må behandles og omgås med varsomhet. Det er en idé å følge litt med og ta forsiktighetshensyn for å ikke bli utnyttet. Det kan også være en idé å gjøre personen oppmerksom på den problematiske oppførselen, noen legger ikke merke til at de oppfører seg slik".

Tekst av: Kaja Storrøsten  

30.11.2018

Narsissisme

De innrømmer ikke feil og svakheter - Min erfaring er at narsissistiske trekk i forhold er veldig vanlig

"Narsissisme innebærer at man har et behov for å føle seg overlegen i forhold til andre. Man ser på seg selv som helt unik og man har rett til alt man har lyst på. Man kan også kjenne skam, og for å holde disse skamfølelsene unna kan narsissisten bli svært sint, manipulere og skylde på andre, lyve og bli voldsom. En narsissist vil aldri innrømme - verken for seg selv eller andre - at hun/han har feil eller svakheter. Alt handler om å utnytte andre for egen vinning, og å fremstå med en perfekt fasade utad. Følelsesregisteret til disse personene er på omtrent samme modenhets nivå som hos toåringer. Hvis man treffer en narsissist, skal man løpe så fort man kan, for de er hensynsløse og farlige og etterlater seg en «slagmark», sier Monica Emanell, som er sertifisert psykolog med eget mottak i Stockholm. "Heldigvis så er den fullverdige narsissismen relativ uvanlig - det kan kanskje gjelde én prosent av befolkningen. Derimot møter Monica ofte klienter som er sammen med personer som har narsissistiske trekk, som har visse deler av den narsissistiske personlighetsforstyrrelsen (denne ligner for øvrig på psykopati, men er i en i mildere form). Min erfaring er at narsissistiske trekk i forhold er veldig vanlig. Oftest er det den ene parten som har det, og den andre føler seg nedtrykt og nedstemt, oftest uten å vite hvorfor. Partneren med narsissistiske trekk ser ingen problemer med sin oppførsel, men tror at den andre personen er overfølsom".

Tekst av: Anna Carsall  

20.03.2017

Emosjonelt ustabil / Borderline

Jeg brukte oppveksten til å hate meg selv

"Etter mye terapi og hard jobbing har jeg lykkes med å få det bra med meg selv, sier Åse-Line Baltzersen (31). Etter tre år med behandling ble hun kvitt diagnosen, og nå har hun vært diagnosefri i fem år. I hele oppveksten gikk Åse-Line rundt med en følelse av at det var noe galt med henne, men hun skjulte det godt på hjemmebane, hvor hun var flink og pliktoppfyllende. Utad blant jevnaldrende ble hun godt likt og var populær, men selv om hun ytre sett hadde det bra, orket Åse-Line knapt å se seg selv i speilet. Jeg flyktet fra følelsene mine, og gjorde alt for å slippe å kjenne på hvordan jeg egentlig hadde det. Når shopping ikke virket, spiste jeg. Når mat ikke funket, drakk jeg. Så jeg en eske med rød trekant på, svelget jeg uten å tenke. En dag innkaller legen og den nye psykologen som Åse-Line har begynt hos, til et møte. Der gikk alvoret opp for meg at jeg var psykisk syk. I hele mitt liv hadde jeg forsøkt å fikse meg selv ved å skjerpe meg. Det var tøft å erkjenne at jeg trengte hjelp, men jeg innså at jeg måtte ta ting på alvor for å få et godt liv. Personlighetsforstyrrelser er en gruppe psykiske lidelser som kjennetegnes ved avvik i personlighetstrekk som viser seg i form av urimelige reaksjoner og atferd i personlige og sosiale situasjoner. Man kan snakke om forstyrrelse hvis det påfører en selv eller andre et visst nivå av ubehag, smerte, problemer, innskrenkninger i livskvaliteten eller utfoldelse i dagliglivet. Omtrent én av ti har en personlighetsforstyrrelse, sier Svenn Torgersen, professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Oslo. Torgersen er blant de meste kjente forskerne innenfor personlighetspsykologi i Norge."

Tekst av: Sindre Nordengen 

20.03.2018

Emosjonelt ustabil / Borderline

Jeg ble hun som utagerte og spilte på sex. Jenta som lærerne advarte mot.

"Personlighetsforstyrrelsen gjorde Åse-Line Baltzersen (32) avhengig av bekreftelser. - Når noen ville ligge med meg, eller sa jeg var pen, følte jeg et snev av verdi, sier hun. Åse-Line forteller at hun manglet regler og  grensesetting i oppveksten, og gikk glipp av grunnleggende forståelse av hvordan verden fungerer. Hun utviklet emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse med trekk fra flere typer personlighetsforstyrrelser, samt andre diagnoser som sosial angst, depresjon og bulimi. Det er mye jeg ikke husker fra barndommen, sier 32-åringen. De første minnene hennes maler et bilde av en vanskelig oppvekst. Jeg hadde gått glipp av grunnleggende kunnskap om sosiale relasjoner - noe som gjorde at forståelsen av verden, og min rolle i den, ikke var slik den burde vært. Dårlig impulskontroll og selvfølelse gjorde at hun hyppig søkte ytre bekreftelser, spesielt etter at hun sluttet å svømme og ikke lenger fikk bekreftelsene som gode sportsprestasjoner tidligere hadde gitt henne. Jeg tok på meg altfor mange oppgaver, jobbet nattevakter ved siden av studiene, overtrente, shoppet på kreditt. Alt sammen forsøk på å døyve de indre smertene, uten at jeg den gangen forstod sammenhengen. Hun opplevde verdifull framgang både gjennom samtalene med individualterapeut, og ikke minst i gruppeterapirommet. Veldig mange, men ikke alle, med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, har opplevd sviktende omsorgsforhold i barndommen. Lidelsen er mest alvorlig i tenårene og ung voksen alder. Jeg har senere fått konstatert ADHD, men den gangen ble jeg sett på som en problemelev, selv om jeg tidvis klarte å tvinge meg til å fungere bedre, sier hun."

Tekst av: Tommy Halvorsen

30.01.2019 

Emosjonelt ustabil / Borderline

Thyra (29) har borderline personlighetsforstyrrelse 

"Borderline kjennetegnes ofte av ustabilitet i følelsesliv og relasjoner, usikkerhet på egen identitet og separasjonsangst. Terskelen er lav for å føle seg forlatt, ensom og utenfor"

Tekst av: Ida Bergersen 

13.04.2019 

Unnvikende

Maria (21) har unnvikende personlighetsforstyrrelse

"21-åringen fra Harstad er så redd for at noen skal diskutere med henne eller komme med kritikk hvis hun åpner munnen, at hun stort sett bare er stille. For ett år siden fikk Maria (21) diagnosen unnvikende personlighetsforstyrrelse. Det er den vanligste personlighetsforstyrrelsen, men blir likevel kalt «den oversette lidelsen». Jeg ser fram til den dagen jeg tør å si hva jeg mener før noen andre sier hva de mener først. En unnvikende personlighet kjennetegnes av en konstant følelse av utilstrekkelighet, frykt for å bli forlatt og ekstremt følsom for hva andre tenker og mener om en selv. Det går på nære relasjoner også, jeg vil ikke krangle med familien min heller. Jeg er tilbaketrukket og vil ikke si hva jeg mener. Samtidig som hun fikk unnvikende personlighetsforstyrrelse, ble hun også diagnostisert med emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Hun kan oppleve mye sinne og svingende humør, som hun ikke viser de rundt henne. Det er en ond sirkel. Jeg går rundt og tenker og føler mye, men får ikke uttrykt meg som jeg ønsker. Det blir surrende rundt inne i hodet. Mellom 10 og 15 prosent av nordmenn har så avvikende personlighetstrekk at det er snakk om en personlighetsforstyrrelse, sier overlege og forsker ved Poliklinikk personlighetspsykiatri ved sykehuset i Vestfold, Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs.".

Tekst av: Kaja Storrøsten  

20.11.2018

Kriminelle kvinnelige psykopater

Dette er Norges farligste kvinner

"Den såkalte «Alvdal-moren» ble i 2014 dømt til 13 år og fem måneders forvaring. Saken ble anket helt opp til Høyesterett. Forvaringsstraffen var en fellesstraff for de to sakene hun er dømt for. I Alvdal-saken i 2011 ble kvinnen dømt for langvarige seksuelle overgrep mot sine to yngste barn og to nabobarn. Da hun også ble funnet skyldig i overgrep mot datteren i den såkalte Gjerdrum-saken, slo retten fast at det vil være nærliggende fare for at kvinnen forgriper seg på barn igjen. Derfor er det bare forvaringsstraff som vil gi samfunnet tilstrekkelig vern mot henne, heter det i dommen. Retten la vekt på at moren gjennom sine handlinger har invalidisert tre av sine barn. Da hun ble dømt til forvaring, var hun den første kvinnen som ble dømt til forvaring for seksuelle overgrep. Under rettssaken kom de sakkyndige fram til at kvinnen er pedofil, har en dyssosial personlighetsforstyrrelse og tydelige psykopatiske trekk. Kvinnen hevder at hun ikke har forgrepet seg på datteren, men har innrømmet overgrep mot sine to yngste barn, og at diagnosen hun har fått som pedofil stemmer. Hvis det er en handlingsdiagnose, så er jeg pedofil. Jeg har forgrepet meg på sønnen min, så da er jeg jo pedofil, sa hun i retten."

Tekst av: Angelica Hagen 

20.09.2019

Bearbeiding

Kona forlot ham for kompisen

"For vel to år siden gikk kona fra han, og rett i armene på en av hans venner. I lang tid hadde de to hatt et forhold bak ryggen hans. Sjokket og sviket var så stort at han var som lammet. Den første tida fylte det hver nerve i kroppen og hver tanke i hodet. Han unngikk å møte folk, men tok seg sammen overfor barna. Han smurte matpakkene, fikk dem på skolen, fulgte opp leksene. Det var som om han fungerte på autopilot, mens sjokk, sinne, sorg og tapt selvtillit konstant martret han innvendig. Jeg møtte han hyppig i starten, og etter hvert sjeldnere. Det gikk stadig bedre. Helt til den dagen han ropte fortvilet: «Jeg går bakover igjen.» Da grep jeg skålen med nøtter som sto på bordet mellom oss. «Disse nøttene representerer det som gjør vondt», sa jeg, og helte dem ut på bordet. «Ser du hvordan nøttene lander? I midten ligger de tett, så sprer de seg utover, og ytterst ute på bordet er det lang avstand mellom dem. Nøttene ligger ikke på en linje. Du går altså ikke bakover. Du går fra midten, der nøttene ligger tett, og i en spiral utover. I midten er det ikke luft mellom nøttene, fortsatte jeg. Slik var det for deg den første tida, da det vonde nettopp hadde skjedd. Uansett hvor du var og hva du gjorde, var det konstant til stede i deg. Slik er det for de aller fleste om opplever tap og katastrofer. Etter hvert som man fjerner seg litt fra midten, blir det en anelse luft mellom nøttene. Det er da det vonde kan slippe taket for en kort stund".

Tekst av: Bjørk Matheasdatter  

21.04.2019

Tillit

«Jeg faller alltid for drittsekker. Hva gjør jeg galt?»

"Når vi velger å gi oss hen og elske noen, tar vi samtidig et modig valg og en risiko: Vi velger å ha tillit til, og å stole på, vedkommende. Noe annet er ikke mulig. Vi kan ikke binde oss og knytte dype følelsesmessig bånd til en vi ikke har tillit til. Vi velger derfor å stole på at den vi legger livet vårt i hendene på, forvalter oss og tar vare på oss i tykt og tynt. Vi har en tendens til å se på vårt hjertes utkårede i et rosenrødt skjær. Den man forelsker seg i er per definisjon den mest vidunderlige person på jord - er det ikke nettopp derfor vi har valgt å være sammen med ham eller henne? Drittsekk blir vedkommende først nedgradert til når han eller hun har brutt med viktige (og ofte uskrevne) regler for hvordan man oppfører seg mot en kjæreste og andre. Det kan være utroskap, at vi blir dumpet, avvist eller ydmyket på en måte som oppleves som brutal. Men hva kan ligge under valget av drittsekker og at noen systematisk velger «feil» partnere? Det kan være en ubevisst handling, og ikke å forglemme: Den personen som viste seg å være feil, ga i utgangspunktet en bekreftelse på den andres verdi. De ble den som drittsekken valgte. De hadde ikke bare sjans på ham eller henne, de var den utvalgte  -  og her ligger bekreftelsen. I bekreftelsen ligger også håpet om at man har funnet sitt anker i livet. Lykke! Inntil avvisningene melder seg, og våre følelser ikke blir tatt hensyn til. Forskning viser at like barn leker best. Forhold basert på at motsetninger tiltrekker hverandre, har altså mindre sjans for å lykkes. Feil valg av partner kan fort bli en dårlig sirkel, der man på ett nivå også innser at sannsynligheten for å bli dumpet er stor. Paradoksalt nok kan det ligge mye trygghet i å være i en slik sirkel dersom man sliter med intimitetsangst. Intimitetsangst handler om frykten for å binde seg til en annen, som igjen handler om en dypt forankret angst for å bli forlatt. Opplever man mye avvisning som barn og har en grunnleggende følelse av å ikke være verdig til å bli elsket, er faren for å utvikle intimitetsangst som voksen, stor. Da ligger tryggheten i å vite at det ikke gikk. Det er derfor viktig å spørre deg selv om du tror at du er verdig andres kjærlighet."

Tekst av: Bente Træen  

21.07.2019

Selvskading

"Straffet seg selv med sex"

 "I denne perioden tenkte jeg at jeg ikke hadde noen verdi, så da ble det naturlig at andre kunne få lov til å gjøre det de ville med kroppen min. Jeg tenkte i utgangspunktet at ingen ville ha meg, så de minuttene det varte, lot jeg folk få gjøre som de ville. Mens jeg hadde sex med disse mennene, følte jeg meg litt bra, fordi jeg følte meg normal. Men det hjelper ikke når man likevel går hjem og gråter i dusjen. Det er jo ikke sunt. Da jeg sto midt oppi det, skjønte jeg ikke at det var selvskading. Jeg trodde det var sånn sex skulle være. At jeg følte meg ræva, var fortjent. Man får en veldig usunn tankegang når man er syk. Anders Røyneberg, terapeut og sexolog (NACS) ved Institutt for klinisk sexologi og terapi understreker at menneskers seksualitet er svært mangfoldig, og at det ikke finnes en mal på hva som er «sunn sex». Men om man opplever den type sex man har som ødeleggende, kan det ha elementer av det som kalles for indirekte selvskading. Å bruke denne måten å regulere følelser på, vil i det lange løp ikke føre med seg noe godt. Det å snakke om indre følelsesmessig smerte, istedenfor å påføre seg den gjennom skadelig sex, vil for mange minske behovet for destruktive seksuelle handlinger

 Tekst: Ida Bergersen 

21.09.2019

© 2019 Den skjulte psykopaten. 
Drevet av Webnode
Lag din egen hjemmeside gratis!