Fornektelse

"see no evil, hear no evil, speak no evil" 

Fornektelse er et psykisk forsvar hvor man unngår å erkjenne truende aspekter av den indre eller ytre virkeligheten. Man er blind for realiteten, enten det dreier seg om følelser, tanker eller hendelser. Hvorfor? 

Kanskje kan en forståelse for psykens forsvarsmekanismer gi en mulig forklaring på dette spørsmålet. Det psykiske immunforsvaret beskytter oss mot overveldende følelser, konflikter og erkjennelser som vi av psykologiske årsaker ikke makter å ta innover oss. Det psykiske forsvaret sørger for at vi ikke går i oppløsning psykologisk sett, men hele tiden bevarer en grad av indre likevekt, selv i vanskelige konflikter eller emosjonelt tyngende situasjoner. Dersom vi utsettes for svært store belastninger, kan forsvaret på ulike måter hjelpe oss å holde de tilsvarende følelsene fra livet, og på den måten slipper vi for 

følelsesmessig overlast, men samtidig oppstår det et misforhold mellom vår opplevelse og den reelle virkeligheten. Dermed sier man at forsvaret kan hjelpe oss til å opprettholde psykisk sunnhet, men det kan også virke på en uheldig måte når vår virkelighetsopplevelse forstyrres.  

Fornektelse eller benekting er en spesiell form for fortrenging hvor personen nekter for erkjennelsen av den ytre virkeligheten eller personlige opplevelser. For andre kan det være tydelig at noe er galt, men personen selv unngår å innse dette. De som drister seg til å påpeker dette for vedkommende blir gjerne avvist på en kontant måte. Hos små barn er fornektelsen som psykisk forsvarmekanisme spesielt tydelig. For eksempel trekker barn teppet over hode når de er redde. Det er som om de kan utelukke det som oppleves farlig ved å lukke øynene. "Ute av syne, ute av sinn," er kanskje et treffende ordspill på dette fenomenet. Så lenge jeg ikke ser det, eksisterer det ikke. Når en person henfaller til fornektelse som psykisk forsvarsmekanisme, innebærer det at både det tankemessige og følelsesmessige innholdet av det fornektede materialet forblir ubevisst. Dette er ofte merkelig for en observatør å forholde seg til, da problemet er åpenbart for den utenforstående. 

Det psykiske forsvaret tjener en funksjon, og fornektelsen har til formål å forhindre at personen erkjenner spesifikke følelser, impulser, tanker, intensjoner eller handlinger som vedkommende eventuelt måtte stå ansvarlig for. Psykisk sunnhet handler på mange nivåer om å tåle, forstå, uttrykke og ta ansvar for sine følelser, mens ved enkelte primitive eller nevrotiske forsvarsstrategier foregår det motsatte. Fornektelsen forhindrer rett og slett en innrømmelse av "psykisk fakta" (ideer og følelser) som vedkommende innbiller seg vil få negative konsekvenser dersom det løftes frem i lyset (eller inn i bevisstheten). De negative konsekvensene kan være sorg, skam, dødsangst, frykt eller andre smertefulle følelser. 

Hvordan gjenkjenner vi bruk av fornektelse:

  • I samtale med en person, beskriver vedkommende en hendelse eller en situasjon hvor du ville forvente at det var sterke følelser på spill. Kanskje forventer man at vedkommende ville være redd, skamfull, usikker eller sint, men han eller hun benekter dette.
  • Fortregning er en annen psykisk forsvarsmekanisme som er i slekt med fornektelse, men det er likevel vesentlige forskjeller. Hovedforskjellen er at man ved fortregning ikke er like "blind" ovenfor sine egne reelle opplevelser. Dermed vil man ofte bli defensiv og agitert dersom man utfordres i forhold til ubehagelige følelser som holdes på avstand gjennom fortregning. Det er som om andres kommentarer og påpekninger treffer på en ubehagelig måte og til dels aktiverer det fortrengte materiale, hvorpå vi tenderer til å reagere med motangrep eller irritasjon. Ved fornektelse finner man ikke den samme graden av defensiv oppførsel. Personen aviser bestemte følelser, tanker eller hendelser, men gjør det på en måte som mangler trykk og defensiv styrke. Det er som om vedkommende ikke trenger å forsvare seg eller overbevise noen om at det forholder seg slik eller slik, men opplever at det de uttrykker er helt reelt. Jeg følte det simpelthen ikke sånn.
  • Av og til ser vi også dette forsvaret hos mennesker som påstår at de har gjort noe bestemt, men alt tyder på det motsatte. I slike sammenhenger kan fornektesler ligne det man på folkelig vis kaller løgn.
  • I ekstreme tilfeller av fornektelse, kan man også se at personen virker ganske forsvarspreget når man berører temaer knyttet til det fornektede materialet. Personen forsøker å unngå et bestemt emne, avviser det blankt, blir irritert dersom man spør inn til bestemte følelser, avviser gode forslag som irrelevante og så videre. For eskempel kan man på en innfølende måte foreslå at personen må ha blitt veldig lei seg når samboeren flyttet ut, mens personen svarer som følger: "Over hodet ikke! Det du sier der er helt bak mål. Jeg skjønner ikke hvordan du kan tenke på den måten. Du er helt på jordet! Jeg har det fint, og jeg er glad for å bo alene..."

Noen ganger fører det psykiske forsvaret til sjelefred, mens andre ganger ender det med store problemer og psykopatologi. 

(Kilde:  Psykolog Sondre Risholm Liverød -  WebPsykologen.no)